Hvorfor innkryssing i SHE?

Det verserer debatter rundt om på forskjellige fora der innkryssingsprosjektet ofte er tema. Vi må ta innover oss at vi har en liten rase som i en tid nå har slitt med innavlstretthet pga. lav effektiv populasjon. Vi er ingen genetikere, men skal prøve ut fra vår begrensede kunnskap å forklare så enkelt som mulig hvorfor det er et behov for innkryssing i vår rase.

Mange tenker at det bare er å la flest mulig hunder (både kvalifiserte og ukvalifiserte) få gå i avl så løses problemet av seg selv. Men det er nødvendigvis ikke så enkelt.

Problemet skriver seg tilbake i tid da rasen oppsto av kun få individer.

På grunn av få individer da rasen ble etablert, kan vi sammenligne det med et hus som står på en dårlig grunnmur. Da nytter det ikke å bygge på huset over for å bøte på skaden. Vi trenger med andre ord nye byggeklosser inn i grunnmuren for å forsterke, altså nytt blod inn i rasen.

Vi ser oftere tydelig innavlsdepresjoner på vår rase i forbindelse med dårlig fertilitet. Denne innavlsdepresjonen er en senvirkning av innavl, altså ikke noe som har oppstått i den senere avl der det har vært sterkt fokus på å få ned innavlsgraden.

Hadde vi f.eks tatt gentester for å hente ut innavlsgrad ville vi nok fått et skremmende resultat da arvematerialet er basert på kun få hunder i etableringsfasen av rasen.

Dette er ikke ment som kritikk til rasens skapere og tidligere personer som har jobbet med avlen, men et forsøk på å forklare dagens problemstilling.

Innkryssingsprosjekter har vi i mange raser som har slitt med samme utfordringer som oss, som f.eks dunker, haldenstøver, hygen og lundehund. Dette har vært avgjørende for videre avlsarbeid og har reddet flere raser uten at det har gått på bekostning av rasenes egenskaper. Jeg, Leif, har selv en Dunker som er av såkalte x-linjer og ville i så måte ikke hatt noen betenkeligheter med å skaffe en hvithund av x-linjer, da jeg kun ser positive elementer av innkryssingen samt at det er et viktig aspekt i fremtidig avl.

Vi setter vår lit til at de som skal styre dette prosjektet har fokus på helse, gemytt og jaktlige egenskaper som ligger nærmest mulig slik vi kjenner hvithunden i dag.
Vi ønsker dette for å holde vår rase frisk og vital og for å stå sterkere rustet i den fremtidige avlen.

Forstå oss rett; et slikt prosjekt er ingen hvilepute og vi må fortsatt jobbe for å ta vare på genetisk variasjon og bevare de linjer vi har.

Til sist vil vi si at vi begge er ny i dette avlsarbeidet og læringskurven har vært bratt og vi er på ingen måte utlært eller ufeilbarlig. Men vi prøver å tilegne oss kunnskap via kurs i genetikk og avl, men først og fremt fra kunnskapen som allerede er i miljøet. Det er tidvis mye jobb og det er mye mer omfattende enn å bare finne passende hannhunder og godkjenne paringer. Håper dere da har forståelse for at vi ikke vil bruke tid og energi på polemikk i diverse kommentarfelt på sosiale media, da dette sjeldent eller aldri fører til noen løsninger. Har dere innsigelser på avl eller jobben vi gjør vil vi be dere heller gå gjennom interesseforeningen eller Svenska Vita Älghundsklubben. Vi avlskontakter har våre retningslinjer å følge og kan ikke uten videre lempe på disse krav. Håper på forståelse for dette.

Leif-Gøran Høve og Alexander Karlsen , Avlskontakter SHE Norge